I dare you… 

Først og fremst.. Ett stort takk til Oslo Triatlon som har sluppet meg inn i varmen en bitende kald vårdag i mars. Dette trengte jeg.. tror jeg …

For det er med skrekkblandet fryd at jeg innser at jeg har vært eplekjekk, overmodig og til tider litt naiv da jeg bekreftet ovenfor dere at jeg skulle delta. Hva skjedde nå lissom?

Kjære dere der ute. Jeg er Monica. 43 år, singel og alenemamma til gutt på 12. Best kjent under navnet Muddylicious eller Gjørmejåla. Jeg skjønner jo at dette er gresk for dere. Muddy hvafornoe?  Jeg er på feil område. Her er det ingen som kjenner meg, eller vet hvem jeg er.. Jeg er nemlig hinderløper, og en ganske god en også, sånn alderen tatt i betraktning. Jeg elsker å løpe i vanskelig terreng og kaster meg ut i hinder etter hinder uten tanke på at dette til tider kan gå skikkelig galt. Jo mer gjørmete jeg er når jeg kommer i mål, jo lykkeligere ser jeg ut til å være. Google «Muddylicious». Det er MEG!

Så fikk jeg ny venn. Han har en blogg han kaller treningshjerte.no og han driver med mye rart.. Sykling, svømming og løping f.eks. (hihi) og noe kampsport.  Han henger ikke og «dingler» i tau som visse andre (har du hørt!!). Så kom utfordringen: Du skal vel ikke delta i Oslo Triatlon? Jeg tenkte at her er det bare å sette skapet der det hører hjemme med en gang og akseptere utfordringen. Ikke tenk, bare gjør. Jeg er da ingen pyse! Klare for registrering oppdager vi dessverre at det var fullbooket! Åh nei! Krise! (eller kanskje en lettelses sukk for min del.. puh.. off the hook). 

«…jeg nybegynneren, hun som går inn i det med åpent sinn og skikkelig skrekk.»

Så gikk dagen …, men jeg var jo allerede blitt nysgjerrig så jeg begynte å følge Oslo Triatlon på Instagram. Der var det nettopp utlyst konkurranse for å vinne plasser på distansene olympisk og sprint. To vinnere var kåret og teksten under informerte om 20 rykende ferske plasser. Først til mølla, send mail nå! Oj Oj.. What to do!!! Der stod jeg faktisk på en tredemølle med beina godt i gang. Jeg tenker ikke.. Jeg bare forter meg å skrive og rabler ned at jeg ønsker plass på vegne av treningshjerte og håper inderlig at jeg er i tide? Når jeg leser meldingen etterpå er jeg forbauset over at de i det hele tatt har skjønt hva jeg skrev. (Note to self: Ikke skriv mens du løper!) Og her startet det.. En plass ble til to, og utfordringen var ett faktum. 

Så har vi det her da… med å vandre i stillhet. Gå rolig frem og prøve forsiktig når man er ny. Det er ikke meg. Du har vel googlet meg nå? Ser jeg ut som den tause forsiktige typen? Nopp.. Men har jeg egentlig noe i Oslo Triatlon å gjøre? For å være helt ærlig er det kun løpingen jeg har kontroll på. Jeg er hun som må ut og skaffe seg våtdrakt og lære seg å sykle med klikkpedaler. Sist jeg prøvde var på elixia i en spinningsal, og da klarte jeg på mirakuløst vis å løsne rattet og tryne elegant over han foran fordi jeg ikke fikk løsna føttene fort nok. Jada, dette blir bra! Og sykkelen min tror jeg har 3 gir.. kanskje noen flere, jeg skal sjekke..  Men jeg har trua! Alt kan læres, utstyr kan oppgraderes, og det er enda mange måneder igjen. 

Avslutningsvis kan jeg jo nevne at jeg er ambassadør for Oslo Maraton på andre året. Dette er gøy. Her har jeg gleden av å motivere, inkludere og hjelpe nybegynnere og mer erfarne løpere med innspill og treningsprogram. Dette er trygg grunn. Jeg vet hva jeg holder på med og jeg kan utfordre andre til å finne glede i ett liv med trening. Innen denne teksten legges på siden til Oslo Triatlon ligger det allerede ett innlegg på min ambassadørside der jeg forteller mine følgere at jeg også kan dytte meg selv langt ut av komfortsonen. Hvorfor i all verden skal jeg kreve at de skal gutse om jeg ikke gjør det selv. Dette her er jo perfekt. Her, hos dere, er jeg nybegynneren, hun som går inn i det med åpent sinn og skikkelig skrekk. Nå håper jeg bare dere tar like godt vare på meg der ute som jeg ville om du var ved min side i ett hvilket som helst annet løp. I maraton ville jeg løpt ved din side og motivert deg til å fortsette, og i ett hinderløp ville jeg gitt deg ett skikkelig dytt i rumpa. Vi har ett ordtak i hinderløp.. You’ll know at the finish line! Vi ses der den 11 august!